Sykkeljentenes ville eventyr er over

Den 6. august trillet vi forbi byskiltet til hjembyen vår, Give, og videre inn i Julies innkjørsel. Familie og venner sto klare med smil, flagg og varme klemmer. Gleden over gjensynet var stor, og praten gikk livlig, for det har jo skjedd en del siden vi syklet hjemmefra 17. september 2022.

Foreldrene våre disket opp med tradisjonell dansk velkomstmiddag bestående av rugbrød, leverpostei, tunmousse, vannbakkelser, koldskål og andre godsaker vi lenge hadde savnet!

Hjemme med et annet perspektiv

De følgende dagene brukte vi på å møte venner og venne oss til en hverdag uten store hendelser. Det er vanskelig for oss å tilpasse oss den kjedelige danske hverdagen, hvor man sover i samme seng, sjelden snakker med fremmede og ikke ser nye ting. Det er av og til en utfordring å passe inn i de gamle rollene i vennegjengen og familien. Vi ser ofte situasjoner annerledes – sammenlignet med før vi dro. For eksempel føles det veldig dumt at det noen ganger gjøres et stort nummer ut av å diskutere hvilken kafé vennene skal spise middag på. Er de ikke alle gode, og hvor privilegerte er vi egentlig som har slike bekymringer! Det er en stor klisjé, men vi føler virkelig at vi har fått et bredere perspektiv etter alle opplevelsene våre og den personlige utviklingen vi har vært igjennom.

Verdens diametrale motsetninger

Etter 324 dager, 15 542 kilometer og 13 land fordelt på 3 kontinenter hadde vi jo forventet litt utvikling. Vi har opplevd diametrale motsetninger når det gjelder natur, kultur og folkemengde.

Avslappende Europa

Europa ble vårt første og siste kontinent å sykle på, da det fungerte som en trygg start, samt en koselig og avslappende avslutning. Vi syklet gjennom Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike. Det store antallet sykkelstier og shoppingmuligheter gjør hverdagen på sykkel veldig enkel. Naturen er vakker – spesielt alle solsikkemarkene fyller oss med glede. Likevel kan det bli litt kjedelig etter hvert når man hele tiden sykler på flate veier og gjennom ulike maisåkre.

Den ville naturen i Sør-Amerika

Til sammenligning er naturen i Sør-Amerika alt annet enn kjedelig. De seks månedene våre på kontinentet fløy av gårde, ettersom landskapet varierer så mye i Peru, Bolivia, Chile og Argentina. Frodige skoger med vakre turkise innsjøer. Saltørkener som strekker seg hvite så langt øyet kan se. Massiv isbreer og eventyrlige marmorgrotter. Rosa laguner omgitt av tørre beige-fargede fjell. Snødekte fjelltopper og aktive vulkaner. I tillegg preges hverdagen vår av dyreliv som har utvidet vokabularet vårt betraktelig. Det finnes ikke bare flamingoer, edderkopper og esler, men også nandu, guanako, alpakka og vikunja. Bortsett fra det rike dyrelivet er de fleste veiene i Sør-Amerika så å si folketomme. Vi har stort sett veien for oss selv, noe som gjør det til et veldig behagelig sted å sykle. Med få vei-alternativer å velge mellom er GPS overflødig når vi bare trenger å sykle rett frem i 500–1000 km.

Hektiske Sørøst-Asia

Sørøst-Asias infrastruktur består også av svært få veier. Likevel finnes det et utrolig antall biler og mopeder, og alle skal på de samme veiene. Den høye befolkningstettheten og det kaotiske trafikkbildet gjør syklingen i Sørøst-Asia mer hektisk. Med det sagt, følte vi oss ikke spesielt sårbare i trafikken. Mangelen på trafikkregler og det store antallet mopeder gjør at man må ha ekstra oppmerksomhet som trafikant. I tillegg tiltrakk to bleke jenter med tungt lastede sykler mer oppmerksomhet enn en skolepatrulje med refleksvester, så vi var i hvert fall ikke redde for å bli kjørt ned. Trafikken avtok også etter hvert som vi beveget oss nordover.
Indonesia var verst, Malaysia var greit, og Thailand var overraskende rolig. Det var fortsatt tuting og motorstøy, men det var ikke i nærheten av de lange dagene i Sør-Amerika hvor det bare passerte én bil i timen. Naturen i Sørøst-Asia består hovedsakelig av ris- og maisåkre, samt palme- og teplantasjer. Det er utrolig vakkert, men dessverre ganske begrenset. Spesielt på Java var det svært få naturområder, for det var hus overalt. Når all natur er dyrket og privateid, er det ikke lett å slå opp telt. Med temperaturer på 30-35 grader og høy luftfuktighet valgte vi å overnatte innendørs hver natt.

Kultur versus natur

Selv om Asia kanskje ikke er det mest opplagte stedet å sykle med tanke på trafikk og campingmuligheter, er vi likevel veldig glade for at vi gjorde det. Syklene fungerer som perfekte døråpnere for helt unike opplevelser. Vi kommer tett på lokale familier når vi blir invitert hjem til dem. Vi får oppleve det fattige livet uten kjøleskap og rent drikkevann, der man må drikke kokt vann i 35 graders varme. Etter mye undring og et raskt Google-søk finner vi ut hvordan toalettet og dusjen fungerer med bare et hull i bakken og et vaskevannsfat med vann. Vi får også sove i templer blant Buddha-statuer i skinnende gull, og oppleve å bli småkjendiser i Javas sykkelmiljø, der medlemmene gjør alt for å møte oss. Noen ganger blir kulturmøtet kanskje litt i overkant nært.
I motsetning til dette var søramerikanerne ikke like ivrige, noe som nok skyldes at de står nærmere vestlig kultur. Særlig i Chile og Argentina ble kulturen etter hvert ganske kjedelig for oss, da vi ikke la merke til store forskjeller fra det vi er vant til.

Vi opplever at valget mellom vår rute i Sør-Amerika og Asia stort sett handler om kultur kontra natur. Begge kontinentene kan selvfølgelig by på begge deler, men Sør-Amerika er for oss selve bildet på verdens villeste natur, som vi kunne sitte og beundre i timevis. Asia, derimot, ga oss turens største kultursjokk, som gjorde oss nysgjerrige og undrende i timevis. Vi slappet mest av og nøt reisen i Sør-Amerika, men utviklet oss mest og utvidet perspektivet vårt på turen gjennom Asia.

Verden er full av snille mennesker

Alt i alt har hele turen gitt oss et helt nytt perspektiv på vennligheten hos folk vi møter. Verden er full av de hyggeligste mennesker! I flere situasjoner har vi vært avhengige av lokalbefolkningen, og hver eneste gang har de hjulpet oss. Man lærer å stole på fremmede når man ikke har noe annet valg. Særlig hvis vi manglet et sted å overnatte, har vi hatt mye kontakt med de lokale.

Hvis vi ikke fant et passende sted å sette opp telt, banket vi gjerne på fremmede dører for å be om tillatelse til å campe i hagen deres.

Overraskende europeisk gjestfrihet

Vi har hatt overraskende stor suksess med dette i Europa. Vi har dratt nytte av det relativt høye engelsknivået hos lokalbefolkningen og erfart at europeere er villige til å hjelpe hvis vi spør. De tar ikke initiativet selv, og noen synes det er litt mye å la oss campe i hagen deres. I stedet tilbyr de oss vann og anbefaler et annet sted å sove. Likevel har vi klart å overnatte gratis hver natt vi har sovet i Europa – bortsett fra én natt på et hostel i Amsterdam.

Gjestfrihet i Sør-Amerika

I Sør-Amerika er holdningen til fremmede litt annerledes. Lokalbefolkningen tilbyr ofte hjelp uten at du spør. Flere forbipasserende ga oss gratis mat, tilbød oss skyss og informerte oss om avstanden til toppen av fjellet eller til nærmeste butikk. De har ikke samme reservasjon mot folk de ikke kjenner. Ikke en eneste søramerikaner har sagt nei når vi har spurt om plass i hagen til teltet vårt. De forventer ingen betaling, bare en vilje til å hjelpe. Det er fantastisk å oppleve!

Asias varierende fokus, men evige interesse

Vår opplevelse av Asia er at graden av hjelpsomhet varierer sterkt mellom turistområder og vanlige landsbyer. I turistområder ser folk ikke syklene våre, men bare den lyse huden, og de ser med én gang dollartegn. De er vant til at turister har penger, og prøver derfor å få tak i dem. Noen ganger kan de være litt for pågående og uhøflige. Landsbybeboerne, som aldri har sett vestlige før, er minst like hjelpsomme, men forventer ingen betaling. Her er gjestfriheten og interessen enda større og mer overveldende enn i Sør-Amerika. Vi fikk ikke bare bo hos dem, men fikk også masse snacks og mat – både mens vi var der og til å ta med videre. Selv under Ramadan, når den muslimske befolkningen fastet, satt de og gledet seg over at vi spiste maten deres. Vi følte oss virkelig skyldige.

Mennesker er enkle

Selv om det kan høres ut som det er store forskjeller mellom mennesker rundt om i verden, kan vi nå slå fast at alle folkegrupper er ganske like. Mennesker er enkle! Tilpasningsdyktige, varme og nysgjerrige! Sosiale normer og personlighet spiller inn og former disse egenskapene. Europeere holder ofte igjen sin nysgjerrighet, for det virker rart å bare spørre fremmede. De virker mer selvopptatte, siden de er vant til at alle klarer seg selv – men de er klare til å hjelpe hvis man spør om hjelp.

Asiater er mer avhengige av familien sin, og alle avgjørelser tas med hensyn til gruppen. Vi har erfart at gjestfrihet faller dem mye mer naturlig. De har andre normer for høflighet, så deres nysgjerrighet kan raskt virke påtrengende. Etter vår erfaring er søramerikanere den beste kombinasjonen av europeernes tilbakeholdenhet og asiatenes iver. De har, som alle andre, masse kjærlighet å gi – og de tør å nærme seg fremmede på en nysgjerrig og respektfull måte.

At mennesker er så enkle, gjør også verden ganske enkel og lett å reise rundt i på egen hånd.

Sykkeljentenes fremtid

Vi er absolutt ikke ferdige med å reise! Vi har virkelig oppdaget hvor mange fantastiske opplevelser, menneskemøter og kulturer verden har å by på. Vi gleder oss allerede til å dra ut og utforske igjen!

Men først må vi tjene noen penger og tilbringe tid med venner og familie hjemme. Julie jobber som servitør på den lokale kroa, og Ida jobber som assistent for tospråklige elever på en barneskole. I tillegg skal vi holde noen foredrag, dele våre fantastiske opplevelser og forhåpentligvis inspirere flere til å følge drømmene sine. Vi har blitt positivt overrasket over hvor enkelt det er å sykle rundt i verdens hjørner. Hverdagen er enkel, lokalbefolkningen er utrolig hyggelig, og alle problemer har en løsning.